|
|
Tidligere turer og aktiviteter arrangert av Historielaget |
|
Fortsettelse av turen til Gardermoen
|
Haugen hører til en fåtallig gruppe av kjempehauger fra folkevandringstiden (400-600 e. Kr.). Radiologiske dateringer av tømmeret viser at det er felt i en sesong en gang mellom år 500 og 600 e. Kr. Sagnet forteller at her skal ligge en konge mellom to hvite hester, og at det over graven ligger tømmervelt på tømmervelt. I 1869-70 undersøkte A. Lorange haugen. I 1939-40 ble den grundig undersøkt under ledelse av Sigurd Grieg. Ingen sikker grav ble funnet, bare noen ildsteder, kullflekker og et par trespader. Vi kan gjette på at dette er en minnehaug (kenotaf) over en småkonge som døde eller kom bort utenfor sitt rike. Like sannsynlig er det at det er en tinghaug eller høysetehaug. Landskapsnavn som ender på -rike, -land eller -mark synes å ha sammenheng med samfunnsdannelser i folkevandringstiden. Det er gått med ca. 80.000 dagsverk for å bygge haugen. Det forutsetter en sentral makt eller institusjon som kunne ta initiativet til og som kunne organisere arbeidet. Raknehaugen er et vitnesbyrd om en samfunnsdannelse på Romerikssletten med etter på eller ved Hovin: "Raumariki" eller Romerike som det heter i dag." Fortsettelse av turen til Gardermoen
|