|
Startside
Til aktivitets siden
Send oss en E-post
Startside
Til aktivitets siden
Send oss en E-post
Startside
Til aktivitets siden
Send oss en E-post
|
Bussen kjørte oss nå ned til Setskog og opp til Setskog skole. Her møtte vi
Magne Malnes som ble med i bussen innover en trang skogsvei inn til
husmannsplassen Malnes. I bussen innover fortalte Magne Malnes at hans
bestefar hadde denne plassen da krigen startet. Det var ikke vei inn hit da,
og nærmeste butikk var butikken i Setskog, som nå er blitt
landhandlermuseum. Det var 6 km å komme seg dit. I dette området lå det 8
husmannsplasser, men bare Malnes er tatt vare på. Stedet brukes nå som
Villmarkstun, og det er mulig å arrangere møter eller feire begivenheter som
bryllup, fødselsdager og annet er mulig. Malnes hadde en spesiell rolle
under siste krig, i og med at plassen ligger helt inne mot svenskegrensa. Et
opphold her er det derfor naturlig å knytte opp mot nettopp dette, og det
var grunnen til at vi kom hit.

I år er det åttende gangen at foreningen Norden og Ullern Historielag
arrangerer tur som har med flukten over grensen mot Sverige å gjøre.

Magne Malnes ønsker de besøkende hjertelig velkommen til Malnes, og
forteller at det er over 40 år siden det bodde folk på denne
husmannsplassen. Heldigvis har det vært mulig å ta vare på plassen.
- Jakt på fugl og elg har alltid, også under krigen, vært viktig for folkene
på Malnes, forteller Magne. - Også i våre dager er elgjakt viktig, og det er
ofte ganske store kvoter elg man kan felle. Men en konkurrent i jakten har
gjort seg mer og mer gjeldende, og det er ulven. På jakt, eller hvis man
beveger seg stille rundt i skogen her, kan man oppleve å møte ulv. De er
blitt så plagsomme at det er vanskelig å ha løs hund, den risikerer å bli
tatt av ulven.
Han inviterer oss så til middag, noen i stuen og andre i låven.

Denne koselige stua er satt tilbake slik den var den gang det bodde folk
her. Vi var så mange at noen måtte spise her inne.

- Nå blir det godt med mat, sier alle rundt dette bordet.



Og bildene over her viser at det var hyggelig sted å spise i hovedhuset.
Fortsettelse av turen
Til forrige side
Startside
Gå til toppen av siden
|