Ullern Historielag

Ringerike lørdag 27. august 2005

Startside

Til aktivitets siden

Send oss en E-post

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside

Til aktivitets siden

Send oss en E-post

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside

Til aktivitets siden

Send oss en E-post

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside

Til aktivitets siden

Send oss en E-post

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside

Til aktivitets siden

Send oss en E-post

Litt utenfor Hønefoss ligger Østlandets største gravfelt. Hele 107 gravhauger er registrert, noen er gravet ut og "kongegraven" er gjenskapt i Ringerike museum. Disse gravene vitner om at det har bodd folk i disse områdene i rundt 3000 år. Spennende var det når man i 1995 avdekket spor etter et stort langhus like utenfor området med graver. Huset har antagelig stått her fra tiden rundt Jesus fødsel. Det ha foregått stor aktivitet her etter at huset ble funet, og Hringariki er valgt som Buskerud fylkes1000 års sted. Langhuset er nå rekonstruert, og skal være med på å vise Ringerikets rolle i norgeshistorien.


(Noen av bildene her er manipulert for å fjerne biler, strømstolper, ledninger og andre ting som ikke var her da originalen sto her.)


Sigrunn samlet flokken og fortalte om huset og gravhaugene


I gravfeltet har man registrert 107 gravhauger. Dette er den utgravde kongehaugen, som det er gjort en modell av i Ringerike museum.


Langhuset sett fra riksveien


Vi nærmer oss siste stopp, og det er en rolig gjeng som avspeiles i glasset på bussens TV-apparat.

På Steinsletta, like ved Stein gård, ligger en gravhaug som har navnet Halvdanshaugen. Det finnes flere slike i Norge, og sagnet som sier noe om dette er det følgende: Halvdan Svarte var på Hadeland, og reiste over Randsfjorden. Noe sier at det var mye hestemøkk på isen, og i solen hadde denne blitt varm og begynt å tine isen. Halvdan falt gjennom isen, og druknet. Etter hans død samlet de viktigste høvdingene seg, og diskuterte hvor liket skulle hauglegges. Halvdan Svarte var en viktig person i Norge. Det ble derfor besluttet at liket skulle deles og begraves rundt i Norge. Så på disse fire stedene finnes det Halvdanshauger: Vingulmork, Hedemark, Vestfold og her ved Stein gård.

Haugen er bortimot 60 meter lang og en 4 - 5 meter høy. Mange rykter førte til at det oppsto en frykt for å grave i hugen. Denne frykten har vært til stede helt opp mot vårt århundre. Hvis Halvdan ble tatt ut av haugen, heter det, vil Stein gård brenne.

Moderne forskning har avdekket at det finnes noe nede i haugen. Formen på et skip har man sett med georadar, moderne utstyr. Man har utført flere prøveboringer. En boring gikk gjennom ett 20 - 25 cm langt trestykke, trolig av eik. Eik var vanlig materiale i vikingskip. Utgravningene, og boringene, har fått opp  noe lær, beinknokler av sau , noe brent kull, dun og fjør som kan stamme fra dyner eller puter, og en hestetann. Slike ting fant man også ve utgravningene av Osebergskipet og Gokstadskipet.

I januar 1999 forelå resultatene av en C14-datering som ble gjort i haugen. Resultatet er at haugen er 400 år eldre enn Halvdan. Dette betyr at graven kan være fra folkevandringstiden. Ringerikes blad slo fast på lederplass at dette var illusjonen som brast! I ettertid er man usikker på hvordan man skal tolke disse dateringene. Kan Halvdan ha blitt gravlagt i en eldre haug? (Senere forskning med georadar kan tyde på at haugen består av to gravanlegg.) Er prøvemateriale for spinkelt til å si noe sikkert om haugens alder? Kan Halvdan ha blitt gravlagt i en annen haug ved Stein, en haug som nå er forsvunnet? Det skal finnes flere hauger rundt gården.

Som man skjønner så er siste ord ikke sagt eller skrevet om Halvdanshaugen. Haugen har også sunket litt inn. Man har vært redd for at det har vært tatt jord fra haugen. Men fagfolk mener at innsynkingen ikke skyldes graving, men at noe inne i haugen har sunket sammen.


Sigrunn forteller her om Halvdanshaugen.
Hun har vært med å gjøre utgravninger i dette området.

Etter stoppen ved Halvdanshaugen var turen over, og bussen kjørte tilbake til Lilleaker. Sigrunn takket på vegne av seg selv, Knut Selmer og Historielaget for deltagelsen, og alle deltagerne klappet og takket tilbake. Dette ble en meget vellykket tur. To minutter før planen stoppet bussen ved Lysaker, og dermed var det slutt for denne gang.

Men vi ses vel til neste sommer?

Tilbake til forrige side

Til startsiden

Tilbake til siden med oversikt over aktiviteter

Gå til toppen av siden