Ringerike lørdag 27. august 2005
Lørdag 27. august reiste et stort følge av Historielagets medlemmer, og noen andre, til Ringerike.
Det var 52 som var påmeldt til turen. 42 var med i bussen og noen kjørte egen bil. Turen startet fra Lilleaker kl. 10:00.
Bussen er klar til avreise fra Lysaker
Bussen fylles opp, og vi er klare til å reise
Den siste gjennomgang av strategien før vi reiser
Ansvaret for turen denne gang hadde Sigrunn Berdal og Knut Selmer. Like etter vi kjørte fra Lilleaker, ønsket Sigrunn alle deltakerne velkommen, og fortalte om hva vi skal oppleve på denne turen.
Da vi passerte Ringeriksporten på Solihøgda, fikk Tom Sverre mikrofonen. Han fortalte om sagnene som forteller noe om hvorfor det heter Ringerike. Det ene sagnet handler om Fridtjof den Frøkne (tapre) og Kong Ring. Vi skal ikke si så mye om denne historien, men heller nevne en annen. Den er mer fantasifull.
På gården Veien sies kong Vejne å ha bodd. Han la Ådal inn under sitt rike. En gang gjorde ådølingene oppstand mot ham, men han slo oppgjøret ned med makt. Som straff for deres ulydighet satte han en hund på en gård i Ådal. Den skulle de ære som sin konge. Kong Vejne ga hunden navnet "kong Ring", og gården ga han navnet Ringerud. Han la til at den som først fortalte om hundens død, skulle miste livet. Bøndene likte ikke denne ydmykelsen, og etter en stund slo de hunden i hjel. Men ingen av dem torde å fortelle kong Vejne om dette. Til slutt tok en mann hunden på rygge og gikk med den til Veien. Da han kom til kongen, vendte han ryggen til uten å si noe. Kongen lo av hans måte å vise hunden på og spurte: "Er "kong Ring" død?" Bonden svarte: "Det er ikke mine ord, Herre konge, men dine."
Mannen fikk ingen straff, og kong Vejne tok heller ikke sitt liv.
Utsikt mot Tyrifjorden
Snart kjørte vi langs Steinsfjorden. Området her har vært et viktig bindeledd mellom der vi kommer fra og Ringerike. Blant annet Bogstad gård eide mye skog innover i Ringeriket, og Peder Anker bygde kjerraten i Åsa for å få dette tømmeret over i våre vassdrag. På samme side av Stein som kjerrate ble bygget, ligger den 683 meter høye Gyrihaugen. Steinsfjorden ligger 63 meter over havet, så toppen her er mer enn 600 meter høyere enn hvor vi er nå. Der oppe levde en gang, forteller Tom Sverre, trollkjerringa Gygra. Hun var ikke videre blid på alle disse kirkene som dukket opp i landskapet under henne. Hun tok derfor store steiner og kastet dem etter Norderhov kirke da den ble byget, men steinene falt ned i Steinsfjorden, og der ligger de den dag i dag som små øyer.
Tilbake
til siden med oversikt over aktiviteter
Gå til toppen av siden