Ullern Historielag

- Vi begynner å bli gamle, sa Bjørn Bovim med et smil. - Vi er bedt om å snakke om da vi var små, altså i riktig gamle dager.
- Jeg har lagt opp det jeg skal si slik, fortsatte han, - først vil jeg fortelle hva jeg skal si, så skal jeg si hva jeg har sagt jeg vil si og til slutt vil jeg si hva jeg har sagt.

Så fortalte de to herrene om opplevelser og livet rundt Makrellbekken. Navnet Makrellbekken har ikke noe med fisk å gjøre, kunne de fortelle. Men det betyr Markskjellbekken, og viser hvor grensen mellom utmarka til gårdene Holmen, Huseby, Voksen og Skøyen går. Riktignok er det et sagn som forteller at navnet har noe med fisken makrell å gjøre. En fiskehandel nede fra Christiania var oppover her med et stor lass med nettopp makrell. Da han skulle passere over bekken mistet han flere kasser med makrell i bekken. Og dermed navnet, sier denne historien.

Makrellbekkenbegynner oppe i Holmenkollåsen som Besserudbekken. Denne renner sammen med Holmenbekken og danner Hoffselva.

Det ble fortalt utrolig mye i løpet av den tiden disse to fortalte, og vi tar bare med noen detaljer her. Foreksempel at det var to husmannsplasser som het Makrellbekken. Den ene var øvre og den andre var nedre Makrellbekken. Den iste hadde husdyr, og som liten opplevde Bjørn Bovim dette, nemlig en diger skilpadde. En gang han var på nedre Makrellbekken ble han plassert overskrevs på skallet av skillpadden. Mannen i huset fortalte at den var mer enn 100 år gammel. Da han kom hjem fortalte han til mamma at han hadde ridd på en skilpadde som var 100 år gammel. Hun så undrende på ham og svarte at han hadde god fantasi. Så sendte hun ham over til faren for å fortelle ham dette. Faren hørte på men trodde vel like lite som moren på historien. Så sa han: - Sier du at den var over 100 år gammel? Ja jeg skalkjøpe en skilpadde jeg også og så kan vi finne ut om den kan bli over 100 år gammel.

Det har vært mange plasser rundt i dette området, og trangt var det nok for mange. Ragnar T. Braaten har gjort et intervju med en dame som var med på bildet over her. Han hadde gått ut fra at de hadde fått fint besøk, men slik var det antagelig ikke. På den bortre siden av pipa bodde en familie med totalt 11 medlemmer, og på det andre siden bodde en annen familie med det same antallet. Så rundt 22 personer bodde det her.
- Om vi hadde det trangt? Hun som ble intervjuet var nesten overrasket over spørsmålet. - Nei, jeg husker ikke at vi levde spesielt trangt.

Bildet her er tatt ut av vinduet i Øvre Smestadsvei der Ragnar er vokste opp. Han forteller at foreldrene var byfolk men at de trivdes godt langt ute på landet som dette var da han vokste opp. Trikken gikk til å begynne med bare til Smestad, og derfra var det vel en kilometer å gå opp til hjemmet hans.
- Vi fikk ikke så mye besøk da. De fleste syntes det var alt for langt å gå når de skulle på besøk, sier han. På bildet kan man litt over midten på venstre halvdel skimte det gule huset på Makrellbekken som lenge var butikken i området. Litt over brillene hans går Sørkedalsveien over den andre halvdelen av bildet.

Han kan også huske at nabofruen manglet sirup til bakingen. Da sendte hun sin datter og sønn på fem år med et stort spann til Heggeli. Dit var der rundt to kilometer å gå, så sirupshentingen var ingen enkel oppgave. Når de to endelig hadde kommet seg frem, og var på vei hjem, lurte de litt på hvordan sirup smakte. Litt forsiktig dro de hver sin finger gjennom den søte sirupen, og da oppdaget de at den fløt igjen og ingen spor av hva de hadde gjort syntes. Så det ble flere prøvesmakinger før de kom seg hjem. Mor var ikke riktig blid og ga mye skjenn når det viste seg at spannet var nær halvfullt da de kom hjem.

Vi stopper beretningen om dette meget morsomme og interessante møte her. Historielagets formann Øivind Rødevand takket Bjørn og Ragnar og de fremmøtte ga dem en kraftig applaus for det interessante de hadde fortalt oss.

Tilbake til siden med oversikt over aktiviteter

Gå til toppen av siden