Henrik Ibsens Italia
Henrik Johan Ibsen
Født: 20/3 1828
Død: 23/5-1906
Dikter
Henrik Ibsen er født i Skien. Etter at hans far var gått fallitt tilbrakte han en del av sin barndom på gården Venstøp.
Helt fra han var ganske ung skrev han dikt og fortellinger. Han var lærling ved apoteket i Grimstad i 1843.
Først hadde han lyst på å bli kunstmaler, og han gjorde seg bemerket som karikaturtegner. Men han og venneflokkens skriverier i Grimstadtiden gjorde sitt til at han bestemte seg for å bli forfatter.
Tirsdag 13. februar var det takket være Ullern Historielag Ibsen dag i Ullern Bibliotek på Røa. På bildet over ønsker historielagets formann, Øivind Rødevand, de interesserte velkommen.
Forfatteren Atle Næss har sammen med gjester trålet flere av Ibsens veier i Italia, og han har skrevet bok om det samme. Nå kom han for å fortelle oss om Ibsens Italia.
Forfatteren Asle Næss
Ibsen var i flere perioder i Italia. Første gangen samlet blant andre Bjørnson inn penger til ham, og siden Bjørnson akkurat var kommet hjem fra en reise til Roma, kan det nok hende hn ga Ibsen noen gode råd om hvor han burde reise. Resultatet var at han reiste til Roma. Han reiste skuffet over sin egen situasjon, og over at ikke de andre skandinaviske landene hadde hjulpet Danmark i krigen i 1864. Han reiste i april 1864 og tok seg god tid på reisen. Han var i Venezia, i Milano, i Firenze før han 19.juni 1864 kom han til Roma. Her ble han tatt imot av det skandinaviske miljø i Roma som var ganske stort. Her fant han sitt miljø. Han lærte seg aldri ordentlig Italiensk, han klarte seg i det daglige liv, men han omgikk mest sine skandinaviske venner. Han omga seg aldri med Italienske forfattere.
På denne tiden arbeidet Ibsen på Brand. Det skulle først bli et dikt slik som Terje Vigen, men da han var i Peterskirken, under Michelangelos kuppel, bestemte han seg for å gjøre historien om til et skuespill.
Hjemme i Christiania hadde Bjørnson på Ibsens vegne snakket med et forlag og
fortalt at Ibsen skrev på et stykke med sjørøvere og middelalder, og siden
forlaget syntes dette kunne bli en fargerik fortelling, skrev de under på
avtalen. Men når de fikk tilsendt første kapittel av Brand var de svært
skuffet. Dette var langt fra hva de hadde ventet. Her var det verken
sjørøvere eller damer. Men avtalen var skrevet, og de bestemte seg for å
trykke stykket, riktig nok i et svært litte opplag. Det ble skrevet et brev
til Ibsen om dette, men brevet kom ikke frem. Så Ibsen skriver videre og
gjør Brand ferdig.
Ibsen var svært fattig i Italia og lånte penger. Han var kåret som den
dårligst kledde i Det Skandinaviske Selskap. Da som nå var det viktig å
skrive slik at boken var klar før jul, og han hadde levert manuskriptet til
Brand i god tid til dette. Men forlaget ville ikke gjøre noe med det, det
varte og rakk helt til mars neste år, får de utga stykket. Da trykket de et
lite opplag og ga det ut. Halve opplaget ble solgt ut i løpet av den første
uken, og fire nye opplag kom i løpet av året.
Dette var vendepunktet for Ibsen. En ikke særlig anerkjent forfatter gjør suksess, og plutselig er han anerkjent i det skandinaviske miljøet. Dette får store konsekvenser for ham. Dette resulterte i at Ibsen fikk penger, han lagde en lang liste over tøy han skulle kjøpe, og han lånte også bort til andre som trengte dette. Han er svært ovenpå, og i denne stemningen begynner tankene om overskudd stykket Per Gynt å vokse frem.
Ibsen tilbrakte mange år i Italia, og bodde flere steder i Sorrento, langs Amalfi kysten Flere av hans tore stykker vokste frem her. Mange steder kan man se statuer eller plaketter som forteller at her har Henrik Ibsen bodd.
Vi skal la det være med dette denne gangen. Les boken til Asle Næss hvis du vil vite mer om dette.
Og som vanlig - når vi var ferdig takket formannen for flott foredrag, fortalte om kommende aktiviteter og ønsket alle vel hjem.