Gran prestegårdshage
Her er teksten som sto på plakaten innenfor Gran prestegårdshage:
Velkommen til Gran prestegårdshage
Gran prestegårdshage lå opprinnelig under Gran prestegård, men ble i 1997 kjøpt av Gran kommune. Den er i dag åpen for allmennheten og kommunen har satt i gang et omfattende arbeid med å bevare og restaurere hagen.
Vi har fått skriftlige kilder om hagen, men det er antatt at den er anlagt på slutten av 1700-tallet og den kan karakteriseres som ”klassisk renessansepreget”. Arkitekt Sinding-Larsen laget en skisse av hagen i 1903. I Hadeland Bygdebok 1 (1932) finner vi følgende maleriske beskrivelse:
Til prestegården hører en 6 mål stor have. I gamle dager skal den ha vært overmåde skjøn, store gamle trær, snoende gange og klippede hekker, flere syrinlysthus, et åttekantet havehus, en masse roser, pinseliljer og tulipaner.
Hagen har imidlertid i en årrekke fått leve sitt eget liv og grodd igjen. Tanken om å fjerne den og pløye den opp har nok også vært der.
Gran kommune håper nå å få tilbake litt av hagens fordums prakt. Under restaureringen har vi fått fram igjen noen av de gjengrodde grusgangene, og syrinlysthuse og hekker skal formes og klippes. Det er satt opp nytt gjerde og port, og gamle stauder skal tas vare på. Trær og busker skal pleies og stelles. Tre jernkors som ble satt opp på gravestedet rundt 1930, men senere fjernet for oppussing – er satt på plass og gravstedet skal etter hvert beplantes og skjøttes bedre.
Etter det vi kjenner til er dette den eneste prestegården i Norge som har gravsted i hagen. Fire personer er gravlagt her: Frederiche Crhistiane Krog (f. 26/10-1781, d. 3/11-1806), hennes tvillingdøtre Wilhelmine Margarethe (3/11-1806, d. 3 dager gammel) og Fredrikke Christiane Lassen ( 3/11-1806, d. 7/9-1831), samt hennes svigerfar Wilhelm Cornisch Larsen (f. 19/9.1751, d. 17/9-1831).
Wilhelm Cornisch Lassen, var sogneprest i Gran fra 1797, - 1810. Embete ble overtatt av sønnen Albert Lassen fra 1810 – 1835. Wilhelm C. Lassen var meget glad i prestegårdshagen og har i sin dagbok beskrevet sine spaserturer her, han søkte ved Kongelig resolusjon om å bli gravlagt i hagen.
Gran prestegård har vært sete for mektige prelater i fortiden. Prestene her har virket for et vidstrakt område. Inntil 1736 var Hadeland, Ringerike, Hallingdal og Toten ett prosti, mens fra 1864 ble Hadeland og Land et eget prosti.
Gran Hagelag har vært behjelpelig med botanisering i hagen. Vi har også knyttet til oss fagekspertise som har laget planer for restaureringen. Av gamle stauder er det bevart noen sorter, de fleste i bedet helt nord i hagen mot prostens bolig: mertagonlilje, akeleie, skogskjegg, blåhjelm, peon, gravmyrt, rabarbra, fredløs, bustnellik, gullris. Det er flere gamle frukttrær som ikke er sortsbestemt ennå. De viktigste tre- og buskslagene er tuja, eik, balsampoppel (velluktende), eik, lønn, hestekastanje, syrin, hassel, spirea, snebær, rognspirea og ulike bærbusker som er brukt som kantplantinger langs grusgangene.
Ønsker du ytterligere informasjon om
hagen eller andre kulturminner i Gran, ta kontakt med kommunen,
tlf. 61 33 84 00. Brosjyrer m.m. fås også hos veikirkeguidene på Granavollen