Ullern Historielag
Mat og søsterkirkene
Sagnet om de to søstrene som ble uvenner, og dermed måtte ha hver sin kirke, har versert omkring Granavollen i flerfoldige generasjoner Sagnet skaper utvilsomt interesse rundt Granavollen og har gjort kirkene kjent langt utenfor Hadelands grenser.
Fra gammelt av var sannsynligvis Granavollen midtpunkt i det gamle Hadafylket, som besto av Hadeland, Land og Toten. Muligens hørte også søndre del av Valdres med. Her sto sannsynligvis Hadafylkets fornemste gudehov i hedensk tid.
Dikteren Aasmund Olavsson Vinje var i 1870 på besøk hos sin venn kapellan Anton Chr. Bang. Vinje døde under besøket, og ble gravlagt ved Søsterkirkene.
Granavollen er et gammelt vegdele, hvor to gamle
vegleier fra Oslo møtes. En via Nittedal og Lunner, den andre via Ringerike
og Jevnaker.
Utenfor porten inn til Søsterkirkene finner vi en milestein som
viser at det er 533 kilometer til Nidaros.
På bussen hadde flere diskutert opprinnelsen til stedsnavnet Gran. Noen mente at navnet kom av at det vokste mye grantrær her. Vi spurte Thomas om dette, men han viste ikke sikkert. Han var trodde at det var et navn som hadde med grantrær å gjøre. Men han ville komme tilbake til dette.
Kirkestedet på Hadeland på Granvollen var lenge et av hvilestedene på den gamle pilegrimsveien til Nidaros. Senere gikk Kongeveien, eller Bergensveien, bindeleddet mellom øst og vest forbi Granvollen, som da var blitt gjestgiver sted. Kongeveien ligger høyt i terrenget lik oldtidsveiens rideveier, og den er flankert av gravhauger, noe som tyder på at traseen må være gammel.
Navnet Søsterkirkene har antakelig mer med likheten og nærheten av de to kirkene å gjøre, enn sagnet om søstrene.
Den største kirken, Nikolaikirken, brukes som sognekirke. Den ble restaurert i 1960. Prekestolen fra 1728 ble da bygget opp etter en tegning fra 1853, med delvis bevarte, skårne deler og satt på plass med altertavlen fra 1625.
Mariakirken er nå også restaurert, og bruke mer enn tidligere.
På Granavollen ligger de to middelalderkirkene som kalles Søsterkirkene.
Når vi kom til Granavollen fikk historie være historie. Turdeltakerne
var sultne. Og dette ble raskt rettet på med en herlig lunch på Granavolden
Gjæstgiveri.
Mens vi spiste dukket Torill og Thomas Klevmark opp. De fortalte om
søsterkirkene ute i regnet.
Thomas forteller om Søsterkirkene
Det var bryllup i den ene av kirkene, her er bruden klar til å gå inn i
Nikolaikirken
I Mariakirken øvet et kor. Vi satt stille en stund, og hørte
på.
Fortsettelse: Steinhuset
Startside
Gå direkte til: