Tur til Fossesholm og Eidsfoss Verk
Etter besøket på Fossesholm, gikk turen sørover langs innsjøen Eikeren. Det
ble fulgt nøye med på kartet hvor vi var.
Målet var Eidsfoss og samlingen av minner fra industrien som har vært her.
På parkeringsplassen satt vår guide, Aud Marit Lillehof, og ventet. Men
Historielagets medlemmer var sultne, så vi startet med en tur til kroen i
Bråtagata. I dette røde huset langs veien lå det en kro og en
turistinformasjon. Her bodde det også mange i de gamle arbeiderboligene.
Aud Marit lot oss få spise i fred en stund, og så begynte hun å fortelle om
Eidsfoss. Elven som ligger mellom Eikeren og Bergsvatnet har et fall på 17
meter, og her har det vært aktivitet lenge. Fra 1200-tallet var det møller
og kvern i elven. På 1700-tallet kom det oppgangssager i elva. Senere har
elva produsert kraft til jernverksindustrien som har vært på stedet.
Den første produksjonen til jernverket var militært utstyr. Kuler og kanoner
ble produsert her. I 1698 ble den første ovns platen bygget, og den finnes i
museets samling.
Vi forflyttet oss snart tilbake til parkeringsplassen. Den ligger foran det
siste industribygget som er her. Den gang det var en masovn her, så lå den
bak der hvor de grønne trærne i dag er på bildet over. Det finnes ikke
rester av den i dag.
På tegningen her ser du lengst fremme arbeiderboligene der du i dag finner
kro og turistinformasjon. Lenger bak, hvor parkeringsplassen nå er, ser du
masovnen.
Et av de første husene som Riksantikvaren ønsket å bevare, var huset på
bildet over her. Det har hatt flere navn, slik som: Kleinsmidden, smia og
Bettumsverkstedet. Huset ble bygd i ca. 1780. Her ble det laget en rekke
redskaper både til jernverket og til smia. Også til produksjon av trekull og
malm krevde ulike redskaper som ble laget her. Senere ble huset brukt som
modellverksted. Hans Bettum har stått for mange av Eidsfoss' flotte
ovnsmodeller. I dag er det kunsthåndverkere som fører tradisjonen videre.
Eidsfoss hovedgård ble bygget rundt 1700. men fikk sin endelige utforming i
1753-59. Bygningen var verkseierens bolig. Hageanlegget, som i dag er under
restaurering, sies og ha vært et østlandsk motstykke til baroniet i
Rosendal.
Bygningen ble fredet i 1923.
På taket til hovedbygningen, og på den røde sidebygningen, er det
dekorasjoner som er laget på jernverket.