Ullern Historielag

Bilde av gården tatt fra Smellhaugen ca. 1860.

Fossesholm herregård på Eiker var i sin tid Norges største gård. For to hundre år siden hørte all jord mellom Vestfossen og Eikeren inn under gården, i alt ca. 125 000 mål.
Fossesholm har vært storgård siden langt tilbake i middelalderen. På gården, som den gang het Foss, satt mektige bonde- og stormannsætter. Den første vi kjenner med navn er Jon Bjarnesson på Foss. Han levde i annen halvdel av 1300-tallet. Fra begynnelsen av 1500-tallet fikk gården økt betydning på grunn av sin beliggenhet ved Vestfossen. Sagbruksdrift ble grunnlagt i Norge på denne tiden, og på gårdens grunn i Vestfossen ble det anlagt oppgangssager. De store Eikerskogene ble en viktig del av den nye virksomheten.

På 1600-tallet, under adelsfamilien Lange, ble Foss endret til Fossesholm. Det klang bedre av dansk herregård! I 1647 ble Fossesholm en del av stattholder Hannibal Sehesteds store norske godssamling. Da han allerede i 1651 av politiske grunner ble tvunget til å overføre alle sine eiendommer til kongen, var han i besittelse av 1/16 part av all godseiendom i landet.

Jørgen von Cappelen, f. 6/6-1715, d. 14/2-1782 og Magdalena Larsdatter Darjes, f, 31/5-1718, d. 13/11-1769

Fossesholm hadde på det meste fem årgangssager, og hadde tillatelse til å skjære et stort antall bord. Det meste av trelasthandelen i vassdraget var fra begynnelsen av 1700-tallet overtatt av Drammenskjøpmenn. Christiania-kjøpmannen Jørgen Poulsen, en av de nye eierne av Fossesholm i 1697, hadde ambisjoner om å grunnlegge et familiegods. Hans etterkommere måtte imidlertid se svogeren Gabriel von Cappelen overta stadig mer av eiendomsretten og driften av Fossesholm. Gabriel von Cappelen flyttet til Fossesholm i 1740.

Gabriels nest eldste sønn Jørgen von Cappelen kjøpte i 1763 alle eiendomspartene i Fossesholm og flyttet til gården med sin hustru Magdalena Larsdatter Darjes. Jørgen hadde giftet seg rikt med en leverandørenke i bergstaden Kongsberg. Her hadde han tjent en formue på vareleveranser til den voksende skare av arbeidere ved Sølvverket. Gjennom kjøpet av Fossesholm tok han skrittet fra borger og handelsmann til godseier på landet. Han startet straks med å utbygge gården, og noen år etter var Fossesholm blitt til en av de flotteste herregårdene i landet. Det er Jørgen von Cappelens Fossesholm vi opplever når vi besøker gården i dag.

Når vi nærmer oss vår tid hadde Fossesholm begynt å forfalle. Ved hjelp av Eiker Sparebank og Øvre Eiker kommune kunne Eiker Historielag i 1973 kjøpe bygningene med ca. 22 mål tomt av de siste eierne. I dag er Fossesholm en stiftelse med eget styre, hvor Eiker Historielag, Øvre og Nedre Eiker kommune og Buskerud fylke er representer. Da Eiker Historielag begynte arbeidet med å overta Fossesholm, satt Eldar Steen som nestleder i Historielaget. Siden da har han vært en av drivkreftene for å få Fossesholm til å bli det praktstedet det er i dag. Og det var nettopp Eldar Steen som tok i mot Ullern Historielag og viste oss rundt da vi kom hit.

Det historiske materiale over er hentet fra heftet "Fossesholm - herregården på Eiker" av Einar Sørensen

Eldar Steen og hans datter ønsker Ullern Historielag velkommen til Fossesholm.

Forrige side