Ullern Historielag 10 år
To sanger må synges på en fest som denne
Den ene er Bestumsangen. Guri Egelund satte seg straks til
piano
når denne sangen skulle synges.
"Der hvor fjorden hvisker stille langsmed stranden,
der hvor byens larm er stilnet i et sus,
der hvor åsen kysser selve himmelranden,
der hvor Bestum bygger hjem og hus ved hus'
Der er hjemmet, der er stedet hvor vi lever,
der er landet hvor vårt hjerte varmest slår,
der er jorden hvorfra tanken fritt seg hever,
der er himmelen nær oss overalt vi går.
Og vi bor her, og vi elsker dette landet,
som det stiger, stiger over havet frem,
der hvor Bestum skjønt seg hever over vannet
med vår have, hus og viv og hjem.
Og der tennes kjærlighet til liv og virke,
og vi bygger og vi elsker dette sted,
helt fra bakkene ved Ullerns hvite kirke
og til Bestumkilens hvite strande ned."
Også Røa har sin sang. Den er skrevet av Kirsten Strand. Hun
var med på festen,
og var selv forsanger for sin egen Røasangen.
"Nå vil jeg fortelle om den bydel der jeg bor,
Den er som en landsby, verken liten eller stor.
Den har det vi trenger, kirke, skole, buss og trikk
og alt man ønsker, finner vi på torv og i butikk.
Røa, Røa, hør din egen sang.
Røa, Røa, husker du den gang
hverdagen var hård i stue, grend og gård
og veien var lang for mann og hest til byen?
Kona hjemme stoppet, lappet, melket, bakte
alt som trengtes.
Røa, Røa, hør din egen sang.
Røa, Røa, husker du den gang
hverdagen var hård i stue, grend og gård
Vi minnes dem som lasset dro og føler tidens bro."
Nå var talene holdt, kaffen drukket og kakene spist.
Festen nærmet seg ubønhørlig slutten.
Det var da Berit Moe kom og holdt takketalen. Hun fortalte mye,
og takket for maten og festen.
Dette var en takk som alle fremmøtte sluttet seg til.
Og redaktøren av hjemmesiden, som tok alle bildene, takker
Tom Sverre Vadholm, som på bildet sier takk for nå til Eivind Vatn, for en
godt styrt fest, hvor de riktige poengene kom til rett tid.
