|
|
Om Gjetebråten, England og London |
|
|
Hva vil det si å være husmann og bo på en husmannsplass var det Ragnar T. Bråten ville forsøke å besvare på Deichmanske bibliotek torsdag 11. oktober. Han ville fortelle om noen husmannsplasser i vårt område, og hadde med Arvid Nielsen og Odd Kristoffersen. Begge har vokst opp på husmannsplasser ved Makrellbekken og Nordre Huseby. Livet som husmann kunne på den ene siden være hardt, men å den andre side betydde dette å ha en jobb og et sted å bo. Bråten viste utdrag fra kontraktene som ble tegnet når en person overtok en husmannsplass. Husmannen kunne kalles til arbeide når bonden ville det. Hvis bonden av en eller annen grunn ønsket plassen tilbake, kunne han uten å gi noen forklaring be husmannen flytte ut på første "flyttedag". Husmannen måtte da ta med seg hele sin familie og sine eiendeler og forlate plassen. Det ble stilt spørsmål om husmennene egentlig skjønte hva de skrev under på. Svært mange av kontraktene var ikke underskrevet av husmannen - han kunne kanskje verken lese eller skrive - og mange var skrevet under med såkalt iholden penn. Det var nok at husmannen holdt på pennen mens en annen skrev. Ofte var underskriften både til husmannen og vitnet skrevet med iholden penn. Det var rettsgyldig. Men det som sto i kontrakten, skjønte husmannen hva som er sto?
Odd Kristoffersen vokste opp på Gjetebråten. På bildet på skjermen står han sammen med sin mor ved Gjetebråten.
Han kunne fortelle at han hadde hatt en god oppvekst som liten. Hans bestemor og bestefar levde mer under husmannskår. På gården var det mange kyr, og de skulle melkes. Derfor gikk hun til gården ved to tiden om natten. Mannen fulgte henne ofte om vinteren når det var mørkt. Så var det bare å begynne med melkingen. Den skulle være ferdig til kl. 6:00. Da sto andre klare til å kjøre melken ut til de som hadde avtaler om å få tilkjørt melk. Så var det bare å komme seg hjem til mann og barn og ta seg av dem.
Interessen for dette temaet var stor, skal man dømme etter alle som var tilstede.
Arvid Nielsen kunne fortelle om livet på plassen England. Plassen hadde nok engang het Enge land på grunn av engene som omga dem, men det blir fort til England i folketale. Og når England finnes, er det naturlig at London dukker opp i nærheten.
Det ble en interessant dag med mye kunnskap om husmenn i Norge og husmenn i vårt område. Forskjellene ble belyst, og det ble snakket om husmenn i litteraturen. Og spennende var det å høre fra to som har vokst opp på husmannsplasser om deres erfaringer fra den gangen. |