Niny Egeberg, siste frue på Bogstad
Tirsdag
7. september møtte mange av Historielagets medlemmer opp på Bogstad gård.
Temaet denne gangen var Nini Egeberg, siste frue på Bogstad. Det er 100 år
siden hun og Westye Egeberg giftet seg, og Bogstad gård feirer dette med en
utstiling om "den siste fruen". Når bryllupsdagen den 17. september kommer, vil
utstillingen endres til å ha tema bryllup, og Ninis brudekjole med mer vil bli
vist.
Det var Anne Benedicte Arnesen
som tok i mot oss og fortalte om fruen. Hun har lenge sittet og blad gjennom
de store arkivene på gården, og skrevet en bok om Nini Egeberg, og vet nok
mer om fruen enn de fleste.
Bogstad gård i slutten av august 2004, og Anne Benedicte
Arnesen
Formann Øivind Rødevand åpnet møtet, og presenterte de fremmøtte for
hverandre.
- Den 10. oktober 1889 flyttet Nini til Bogstad første gang, forteller
Anne Benedicte
Ninis far, godseier Herman Wedel Jarlsberg, var eldste
sønn av baronen med samme navn, og overtok Bogstad i 1889. Adelskapet i
Norge ble opphevet i 1821. De som var født før denne tiden fikk beholde sine
titler, mens de som var født senere, slik som Ninis far, ikke fikk noen.
Nini ble født 16. november 1880. Hennes mor, Mathilde, ble kaldt Mimi. Moren
var datteren av Thorvald Meyer og hustru Annichen Mathea, kalt Thea. Hun var
heldig, og hadde alle sine besteforeldre i live i barndommen. De var
ungdomsvenner og var sammen ganske ofte. De hadde alltid vært "dus", og man
skulle være godt kjent for å være "dus" på den tiden.
Den 10. oktober 1889 flyttet Nini til Bogstad med sin
familie.
Nini Egeberg
Det å være en datter på en gård som Bogstad, kan ikke bare ha vært greit.
Nini hadde noen lekekamerater som liten, men "de vanlige barna" kunne ikke
nærme seg henne. Hun forteller derfor selv at hun var nokså ensom, og hadde
vanskeligheter med å omgås barn, og senere ungdom, på sin egen alder. I et
brev til Westye mens de er forlovet, skriver hun:
"Værst var det mang en gang, naar jeg som barn eller voksen havde været
sammen med jevnaldrende ved en eller anden anledning, som jeg ofte kunde
have glædet mig meget til på forhaand, for saa bare at blive skuffet, jeg
følte mig saa utenforstaaende og fremmed mellem de andre, de morede sig og
var muntre, jeg følte mig gammelmodig og kunde ikke følge med på løierne."
På reiser ble hun alltid, i beste mening, passet på av enten sine
foreldre eller en språklærerinne. Familien reiste mye til varmere strøk når hun
var liten, og hun forteller om alt det som skjedde rundt henne. Men selv
fikk hun ikke ta del i det som skjedde. Hun forteller også at det en gang
var ball på Bogstad i hennes foreldres tid. Hun ble 18 år gammel måneden
etter. Hun sier ikke noe om det var andre ungdommer blant de 130 gjestene på
ballet.
Fortsettelse av møtet
Gå til toppen av siden