Historien om 1905
Øivind Rødevand ønsker velkommen til "Historien om 1905"
Det var ikke ledige plasser igjen i salen i Foreningen Nordens hus når foredrag om "Historien om 1905" startet. Operasanger Frode Birkeland, som er ledere i Oslo Norden og Ullern Historielags formann Øivind Rødevand ønsket velkommen til møtet, og introduserte professor Francis Sejersted.
Professor Francis Sejersted taler til de fremmøtte, i en sal hvor det ikke
var ledige plasser igjen
- Når man skal forstå hva som skjedde i 1905 må vi tilbake til 1814, sa professoren da han startet sitt foredrag. Norge var jo allerede da i en union med Danmark. Men i henhold til Kielertraktaten som ble underskrevet 14. januar 1814 mellom den danske kong Frederik VI og den svenske kongen, hvor Danmark avsto for seg og sine etterkommere kongeriket Norge. Denne avtalen ble aldri akseptert av Norge og når nyhetene om den kom hit i slutten av januar 1814, ble det starten på den norske selvstendighetsbevegelsen og dette igjen førte til at Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814. Sejersted pekte på en interessant ting i Kielertraktaten, nemlig at Norge hele tiden nevnes som et eget rike. Tidligere hadde Norge vært en provins av Danmark, men Kong Karl Johan fikk med dette i avtalen, kanskje blant annet for å få det norske folk til lettere å akseptere at vi var i union med Sverige. Men så greit var dette ikke. Norge protesterte, og på et møte på Eidsvoll i februar 1814 bestemte man at den danske kronprinsen Christian Fredrik skulle velges til norsk konge. Så når den norske grunnlov kom på plass 17. mai 1814 ble også Christian Fredrik valgt til norsk konge. Kong Karl Johan aksepterte på sin side ikke dette, og gjorde seg klar til å angripe Norge. Litt senere gjorde han det, og Christian Fredrik ga fort opp. Den 14. august 1814 ble Mossekonvensjonen underskrevet. Dette er en avtale mellom kong Karl Johan og den norske regjering som sammenkalte et overordentlig Storting og hvor Christian Fredrik forplikter seg til å frasi seg tronen. Konvensjonen medfører den svenske kongens anerkjennelse av Eidsvollsgrunnloven. 4. november faller brikkene på plass, og enkelte historikere sier at dette var en seierens dag for Norge. Dette høres rart ut, men den Norske grunnloven var i mellomtiden endret på flere punkt som gjorde kongemakten mindre og de demokratiske rettighetene større. Så når situasjonen engang var som den var, så ble det et godt resultat for Norge.
- Norge fikk en grunnlov som var blant de mest demokratiske i Europa!
Forholdene i Norge og Sverige var forholdsvis gode i de første årene som fulgte mot 1905. Den norske grunnloven gjorde at kongens makt i Norge var mye mindre en hva den var i Sverige. Riktig nok satt Norges statsminister i Sverige, men etter hvert ble det også opprettet en tilsvarende post i Norge. Statsministeren i Stockholm i årene 1860 til 1870 uttalte at "det var en glede å være norsk i Sverige". Men etter som tiden gikk så orienterte Sverige seg mer mot Tyskland og Norge mot England. De politiske samarbeidet ble dårligere og dårligere, og man begynte å snakke om oppløsning av unionen på begge sider av grensen. I 1895 sier Sverige opp fellesmarkedet som hadde vært mellom Sverige og Norge. Sverige ble mer nasjonalistisk, og mange sier at det egentlig var i 1895 at unionen opphørte. Sigurd Ibsen, som nå var statsminister i Stockholm begynte å snakke om en forhandlingsoppløsning av Unionen. En ny lov i 1904 setter sinnene i kok i Norge. Christian Michelsen tar over makten i Norge etter hvert, og han har blant annet en lang samtale med kronprins Gustav, som nå utøver den kongelige makten i Sverige. Kronprinsen går til den svenske regjering og foreslår at de skal oppløse Unionen og at de skal gjøre det så greit at forholden mellom landene ikke ødelegges. I Norge sitter Christian Michelsen og sier til den Norske regjering at Norge må være forberedt på å innfri ett hvert krav som kommer fra Sverige for å få unionen oppløst. Men den Svenske regjeringen aksepterer ikke kronprinsens tale. Det er viktig at Norge skal ha skylden hvis unionen må oppløses. Begge landene ruster nå opp og grensefestninger bygges. Det foregår mange og lange forhandlinger mellom den svenske og den norske statsministeren, og de er enige om at dette må løses uten at en krig startes.
Det er interessant å peke på en annen ting. De politiske forholdene ble vanskeligere og vanskeligere. Men det kulturelle og det folkelige samarbeidet ble bare bedre og bedre. Edvard Grieg holdt en mengde konserter i Sverige, og når han skal holde en serie konserter i Stockholm, forteller han begeistret at billettene til de fleste konsertene var utsolgt før han kom til Stockholm. "Dette har aldri skjedd i Norge", sier han med et stort smil.
Vi skal ta selve Unionsoppløsningen raskt nå. De militære truet, men noen reell fare for kamp var det ikke. Det var stor vilje for å få til en fredelig unionsoppløsning på begge sider. Den svenske arbeiderbevegelsen truet med generalstreik hvis det kom til krig mellom de to landene. Svenskene ønsket at Norge skulle avholde en folkeavstemning om Unionen skulle oppløses, men Christian Michelsen hadde fanget opp signaler om dette og bestemte at en folkeavstemning skulle avholdes før svenskenes krav kom. Da hadde den norske regjeringen allerede erklært Unionen for oppløst, og bestemt at den danske kronprinsen skulle bli konge i Norge. Da folkeavstemningen ble gjennomført, var det kun 184 stemmer mot. Stemmeseddelen var nærmest formet som et "tilbud du ikke kunne si nei til". Den spurte det norske folk om de aksepterte Unionsoppløsningen som regjeringen allerede hadde gjennomført".
Det samarbeide innen kultur og mellom mennesker opphørte umiddelbart etter 1905. Det ble en isfront mellom de to landene som det tok mange år og bryte ned.
Øivind Rødevand takker Professor Sejersted for et utrolig godt foredrag!
Professoren sier at også han har hatt det bra
Før møtet ble avsluttet, informerte
først Frode Birkeland og så Øivind Rødevand
om aktiviteter som de to foreningene har i tiden som kommer.
Etter at foredraget var holdt, serverte foreningen Norden kaffe og kaker. Så ble det tid å spørre professoren om ting man lurte på i forbindelse med unionoppløsningen, og en lang rekke med spørsmål ble stilt. En av spørsmål stillerne benyttet anledningen på vegne av de fremmøtte, å takke for et meget inspirerende foredrag.